Overraskende nok fikk mannen min flere poeng, enn jeg. I tegneoppgaven hadde han kommet lenger, fordi han hadde tegnet på hele arket. Jeg hadde kun fokusert på detaljene i ansiktet på mitt portrett, mens han i tillegg hadde laget bakgrunn med kontrastfarge, som vi lærte i teoridelen. Jeg ble rett og slett paff og kjente jeg falt ned fra en pidestall, med et brak!
I utgangspunktet har jeg god tro på evnene mine til å tegne. I barndom og oppvekst tegnet jeg mye, og jeg mener at jeg har en ganske god formsans og en brukbar evne til å uttrykke det. Siden vi har en datter som også er glad i å tegne, og elsker faget kunst og håndverk, hadde vi fått tilbud om tegnekurs. Pappaen hennes og jeg hadde blitt invitert til å få undervisning i fargelære og portrettegning. Først lærte vi teori, og deretter gjorde vi en tegneoppgave. Til slutt hadde vi en prøve.
Hvorfor ble jeg paff?
– Jo, fordi jeg sannsynligvis hadde en klar, og ganske fastlåst oppfatning av at jeg var flink til å tegne. Jeg så sannsynligvis på det å være flink til å tegne som et talent jeg bare hadde, mer enn at jeg liker å tegne og noe jeg har gjort mye. På forhånd, mente jeg tydeligvis at jeg burde løse oppgaven bedre enn mannen min. Antageligvis hadde jeg noe å forsvare, siden jeg følte jeg falt ned fra pidestallen. Det var ikke verdens undergang, men jeg kan ærlig innrømme at skuffelsen over resultatet forstyrret gleden det hadde vært å gjennomføre den praktiske oppgaven.
Hvis vi ser oss rundt, så hylles talentene i vår kultur i ganske stor grad. Det være seg deltakere i programmer som Norske Talenter, Norges Smarteste eller våre helter i langrennssporten. Vi lar oss underholde av de, og vi ser opp til talentene. Det å være smart og en ekspert holdes høyt. Når en ser på det slik, er et talent et talent, og en medfødt egenskap. En ekspert er den som kan sitt område best, og som har svarene.
Psykologiprofessor Carol Dweck, en av verdens fremste forskere innen motivasjons- og utviklingspsykologi, beskriver i sin bok Mindset at mennesker kan deles i to kategorier. De med statisk mentalitet, og de med vekstmentalitet. 1)
Statisk mentalitet (fixed mindset):
Forestillingen om at talent er medfødt og et karaktertrekk. Denne mentaliteten skaper lav resilens*). De holder seg seg helst innenfor komfortsonen og er redd for å mislykkes.
Verdier: Geni – smart – kan – medfødt – talent – være ekspert – begavet – være god.
Vekstmentalitet (growth mindset):
Forestillingen om at et talent kan utvikles. Denne mentaliteten skaper høy resilens*). De beveger seg lettere utenfor komfortsonen. Å mislykkes/feile er veien til lærdom (øvelse gjør mester).
Verdier: Er seg selv – prosess – utholdenhet – bli bedre – utvikling – tilegne seg – iherdighet – tålmodighet. 2)
Å bli geniforklart og omtalt som begavet i for stor grad, kan bidra til å befeste et statisk syn på seg selv og skape en redsel for å mislykkes. Den enkelte får noe å forsvare og blir redd for ta sjanser. Man vil ikke å risikere å fremstå som mindre smart og begavet.
Vil du være med på leken, må du tåle steken
Tilbake til vår lille undervisningsstund i fargelære og portrettering. Jeg kjente at det å ha en prøve, som vår datter hadde lagt opp til, var ”litt i overkant” for meg. Jeg merket at fokuset og energien gradvis flyttet seg fra det kreative og over til å evaluere resultatet og bli ferdig.
Betydningen av å holde fokus på prosessen, og ha en mentalitet som innebærer at vi kan vokse og utvikle oss, er uvurderlig. Har en dette med seg gjennom hele livet, er det enkelt å se at veien blir lettere å gå. Det gir oss en mulighet til å forstå oss selv, og å håndtere utfordringer på en konstruktiv måte. Vi blir mer åpne for nye ting og tar det ikke så tungt, uansett hvordan det går.
Er det lov å lære av sine feil?
Forskningen viser at hjernen er nevroplastisk, det vil si at den har evne til å forandre seg. Med andre ord kan vi så lenge vi lever lære nye ting og utvikle oss. Å virkelig erkjenne dette kan være avgjørende for å forstå at det ikke er noe feil med oss. Vi er ikke defekte, men vi kan derimot neste gang oppnå mer og noe helt annet, bare vi øver og trener litt til.
Hva kommuniserer du til barna, eller til medarbeiderne dine? Passer du på å rose dem for innsatsen, og ikke bare for resultatene?
Er det rom for å mislykkes og gjøre feil? Bidrar du til åpenhet og trygghet ved ikke bare å dele seirene dine, men kan både du selv og andre lære av de feil du har gjort?
– Ikke visste jeg at jeg satt på noen pidestall, før jeg falt ned. Sitter du på en pidestall? Og tør du åpent innrømme det, når du ikke lykkes?
*) Resilens: psykologiske motstandskraft, de faktorer som har sammenheng med at man beholder en psykisk styrke og helse til tross for stress og påkjenninger. Å være resilient vil si at man er robust. Av individuelle trekk står optimisme, god selvfølelse, sosiale evner og at man er kreativ og har interesser, sentralt. Av kontekstuelle forhold står familiens ressurser, nettverk og støttende forhold i skole og nærmiljø sentralt. (Store norske leksikon)
Kilder:
1) ”Mindset: The new psychology of success: How we can learn to fulfill our potential,” Carol S. Dweck Ph.D. 2006
2) Holones Nyhetsbrev, nr. 4 2014. Konferanserapport fra Organizational Growth Mindset Neuroleadership Summit 2014. Foredrag med Carol Dweck.