Skjedde en ulykke fordi føreren satte seg i bilen og akkurat på det tidspunktet kjørte avgårde, eller var det mannen som satte seg på sykkelen og skulle krysse veien, i stedet for å gå samme vei? Mye kan lede oss til å spekulere på slike spørsmål.

Vi rasjonaliserer sannsynligvis for å forsøke å forstå. Som mennesker vil vi finne forklaringer, og på veien dit søker vi å finne svar på ulike scenarier. I en kompleks verden gir det oss kanskje en forenklet forklaring som vi kan forholde oss til.

Men blir vi klokere?

Da spørs det om vi tror det finnes kun en eneste sannhet. Eller er den en søken etter å utforske hva-hvis-spørsmålet? Vi kan også undersøke et forløp for å si noe om årsak og virkning. Hjerne vår liker kronologiske og linjere fremstillinger. Når den etter mye kaotisk aktivitet har fått orden i rekkene og ting er på stell så kan freden senke seg, også i sinnet.

Er det fysisk eller psykisk?

På likt vis er analysen av andre forhold i livet, som skillet mellom det fysiske og psykiske. Å dele i mennesket i to var det filosofen og matematikeren René Descartes som gjorde. Tilbake på 1600-tallet utviklet han en lære som hevdetat verden i siste instans bestod av forskjellige substanser, ånd og materie. I ettertid har vi tilegnet oss mer kunnskap om mennesket og helse. Utviklingen har gått videre. Vi er ett helt menneske og det er den hele organismen vi kan påvirke. Spørsmålet om det enten er det ene eller det andre kan holde oss fast i en analyse som er bakoverrettet, og kan være lite hensiktsmessig for å komme framover. Det Descartes innførte som en sannhet, vet vi i dag en forenkling, og på mange måter en foreldet måte å se mennesket på, som også kan bli en hemsko for en positiv utvikling.

Hvem kom først, var det Gud eller Josef?

Akkurat i disse dager og de dagene vi går inn i, kan vi spørre oss om hvem som kom først i Juleevangeliet. Jesus, hvordan ble han til? Jesus, Gud sønn. Var det Gud eller Josef som ”kom først” i forbindelse med hans tilblivelse? Jesus kom fra himmelen. Han var først født i himmelen, så ble han født på jorden, sies det. Så har vi dette med jomfrufødsel da. Det er jo ikke så lett å ”svelge” for en rasjonell hjerne.

Det kommer rett og slett an på hva vi ønsker å oppnå med analysen, og hvilken tro vi legger til grunn.

Så hva kan vi hente ut av det? Vi kan på et tidspunkt, bestemme oss for at det er nok analyse for denne gang, og nok for i år. Vi kan velge å ta de deler av julefortellingen som gir mening og forståelse som er i tråd med hva vi vil ta med oss inn i julehelgen. Vi kan erkjenne at vi ikke får mer ut av å tenke på høna og egget, og hvem som kom først og hvem sist. Vi kan la ånd og materie være det det er, vi kan gi oss med å rasjonalisere rundt jomfrufødsler. Det er ikke alt og alltid vi skal bry oss med å resonere logisk deduktivt for å finne løsninger på mentale og praktiske nøtter.

Vi får snart mulighet til å lukke boka som heter 2015. Det er alltid et poeng å legge noe bak seg før vi skal starte på noe nytt. – Nye blanke ark, for et nytt år.

– Men først! Når skuldrene har senket seg da kan freden senke seg, og vi kan begrense oss til å bry oss om det nære og de kjære i en lang god ferie.

– God jul!